Hilsen Stian

Hei Stian

Koprofagi, som betyr å spise avføring, er ikke uvanlig hos hunder. Ofte ser man at disse hundene spiser både sin egen og andres avføring, inkludert fra andre hunder, katter, hester og til og med mennesker, som mange hunder finner delikat. Noen dyr har en spesiell lukt på avføringen som tiltrekker visse hunder, og de vil gjerne smake. Det er normalt at valper spiser avføring, men de fleste vokser det av seg når de blir eldre. Moren spiser også valpenes avføring mens de er i valpekassen.

Årsaker

Det finnes ulike grunner til at hunden din spiser avføring. Det kan være et atferdsproblem som stress eller kjedsomhet, men også et medisinsk problem. Hvis det er feil med opptaket av næringsstoffer i tarmen, kan det føre til vitamin- og mineralmangel, og hundene kan bli feilernært. Noen typer fôr mangler visse stoffer, og da prøver noen hunder å kompensere. Enkelte sykdommer, som diabetes og Cushing syndrom, kan øke appetitten og føre til at hunden spiser avføring.

Dette kan være ubehagelig både for hunden og deg som eier. Ikke minst gir det hunden en vond lukt fra munnen, og de kan utvikle problemer i mage- og tarmsystemet samt få parasitter som kan skade fordøyelseskanalen.

Hva bør jeg gjøre?

Det første du bør gjøre, er å oppsøke veterinær for å sjekke om hunden har et medisinsk problem. Ta med en fersk avføringsprøve for analyse, da dette kan gi svar. Merk om avføringen er mykere enn vanlig eller dårlig fordøyd.

Hvis det viser seg at hunden ikke har en sykdom, bør du prøve å lære hunden å ikke spise avføring. Dette kan ta tid og krever konsekvens. Hvis hunden spiser sin egen avføring, er det viktig å fjerne alle forekomster i området der hunden ofte luftes. Det kan også være lurt å ha hunden i bånd under treningen, slik at du lettere kan korrigere den når den prøver å spise. Trekk forsiktig i båndet, bruk gjerne sele for å unngå nakkeskade. Du kan også avlede hunden med en leke eller godbit for å bryte mønsteret og få den til å tenke på noe annet. La alltid hunden få lukte, da dette er normalt for alle hunder. Men korriger når den åpner munnen, og belønn for å la være. Ros hunden og gi favorittgodbiter. Husk at dette tar tid, og du må være årvåken. Hvis du ikke ser resultater, kontakt en hundeatferdstrener.

Anbefalinger

Jeg anbefaler å bytte fôr til et som selges i dyrebutikk eller av veterinær. Gi også probiotika, som yoghurt naturell eller Biola, for å tilføre gode bakterier til tarmen og forbedre fordøyelsen.

Lykke til, og jeg håper problemet løser seg snart!

The post Hvorfor spiser hunden min avføring? Årsaker og løsninger first appeared on Smådyrklinikk1.

 Som førstehjelp kan det være lurt å skylle øyet med øyebadevann. Er det kun slim i øynene bør dette holde. Dersom det ikke blir bedre etter et par dager  bør du oppsøke veterinær. 

En øyebetennelse kan være langt mer alvorlig hos en hund enn hva den kan være på et menneske. Derfor har veterinærer en annen holdning til hvorfor det er så viktig å undersøke dyr som har øye plager. Det kan være lett å hindre at øyet blir blindt, men det er vanskelig å gjøre noe dersom det er blitt blindt. 

Mange øyesykdommer har de samme symptomene, og det kan være lett for eier å misforstå alvoret.  Det kan være lett å overse en skade på øyet, da det er vanskelig for eier å oppdage, spesielt tidlig i forløpet. Det kan se ut som en liten fille ting, men utvikle seg til mye mer alvorlig. Stort sett så er det oftest snakk om en øyekatarr som kan heles ved at den behandles riktig. Uansett er det viktig at eier tar kontakt med dyrlege dersom kjæledyret deres viser tegn på øyeplager. 

Et normalt øye skal ikke renne, og hårene rundt øyet skal være tørre. Det skal heller ikke komme gult grønt puss/verk fra øyet. Er det hovent og mørkere rosa i slimhinnene så er noe galt. Viser dyret symptomer på at den er lyssky og kniper med et eller begge øyne, så er dette er tydelig tegn på at det foreligger en smertefull tilstand i øyet/øyne. 

Dersom dyret viser symptomer kun fra et øyne er det lettere å tenke på at det kan være et fremmedlegeme som ligger å irriterer eller en skade på øyet. Det kan være alt fra et lite rusk til en pinne, eller at dyret har et rift på hornhinnen.

Flere valper har tendens til å ha litt røde øyne. Dette bør ikke være noe alvorlig. Og de fleste valper vil ofte vokse dette i fra seg. Det kan hjelpe å skylle med øyebade vann. Virker det som om dette plager valpen, så ta kontakt med veterinær.

Etter at dyret har vært til undersøkelse hos veterinær er det viktig at eier følger de instrukser hun/han har fått beskjed om. Pass på å vær nøye med medisinering, og dra tilbake på etterkontroll selv om du trur at øyet/ øyne har blitt helt frisk. På etterkontrollen vil veterinæren foreta en evaluering på øyet/øyne og avgjøre om det er behov for å fortsette medisinering eller ikke. 

Symptomer på øyeproblemer

• Klar væske som renner fra øyet/øyne, mye fukt i hårene rundt øyet/øyne
• Gult grønt puss
• Mørke rosa øyeslimhinner
• Hovne øyelokk
• Kniper med øyet/øyne
• Lyssky
• Klør i øyet/øyne, for eksempel ved å være borti med labben eller gni seg bortover gulvet
• Tredje øyelokk/ blinkhinna kommer tydelig frem over øyet
• Selve øyet/ linsa er blakket eller gråblå farge
• Dyret støter borti ting
• Forskjellige størrelse på pupillene

The post Øyebetennelse hos hund: Symptomer, behandling og når du bør oppsøke veterinær first appeared on Smådyrklinikk1.

Hvorfor bruke dekken?

Hunder som bruker dekken, skal ha det på av en god grunn. Eierne bør ikke bruke hundeklær kun for å pynte hunden, det er feil. Et plagg bør beskytte mot varmetap og holde dyret tørt. Det er viktig at det er funksjonelt for hundens behov, som bevegelsesfrihet, mulighet til å snuse, kommunisere med andre hunder, tisse og gjøre fra seg. Mange dekken som lages i dag har også refleks, som gir økt synlighet i mørket.

Hvilke hunder bør bruke dekken?

Alle hunder kan i prinsippet bruke dekken, men det bør brukes etter behov og aktiviteter. Frosne hunderaser som mynder, doberman, rhodesian ridgeback, engelsk staff og miniatyrhunder bruker ofte dekken. Nyklipte og nynappede hunder kan også trenge det når det er kaldt. Selv om dekken ofte brukes av hunder med kort pels, bør man også huske på hunder med lang pels, spesielt under magen, for eksempel under jaktsesongen eller på skitur. Dekken kan forhindre ubehagelig isklumpdannelse i pelsen. I vått vær kan regn- eller allværsdekken være praktisk, da det sparer eieren for ekstra arbeid med bading etter turer.

Hva skal jeg velge?

Det er store forskjeller i farge- og typevalg mellom raser. Diskrete farger er etterspurt, og svart og rød/svart er populære valg. Fargerike varianter, som rosa, kjøpes ofte av eiere med miniatyrraser, mens eiere av større hunder foretrekker klassiske farger. Utforming og utsmykking spiller også en rolle. Varianter med sportslig preg i sterke farger er populære. Små hunderaser trenger ofte et ekstra lag når det er kaldt, mens større raser kan nøye seg med et enkelt dekken. Små hunderaser har liten muskelmasse og ikke spesielt varm pels.

Anbefalinger og pris

Ikke alle er klar over at kjæledyr trenger beskyttelse i visse perioder. Det kan være vanskelig å avgjøre basert på hundens adferd. Hunder som fryser skjelver ofte og vil hjem. Hvis det er kaldt, og du har en frossen hund, bør du være føre var og ta på dekken. Når temperaturen synker under -15 grader, er det lurt å bruke dekken på utsatte raser.

Prisen varierer etter type og kvalitet. Regn- eller allværsdekken er billigere enn varme vinterdekken. Prisene starter vanligvis fra 300 kr og oppover.

Det er et stort utvalg av “tulle” produkter på markedet. Mange produkter gjør ikke jobben, for eksempel ved å ikke varme godt nok. Nettet har størst utvalg, men mange produkter har lavere pris og kan lett lure hundeeiere.

The post Dekken og hundeklær: Alt du trenger å vite for å holde hunden varm og tørr first appeared on Smådyrklinikk1.

Bruken av potesko avhenger ofte av værforholdene. Når temperaturen nærmer seg 20 minusgrader, kan mange hunder ha nytte av ekstra beskyttelse. I byer med mye veisalting trenger mange hunder potesko eller sokker for å unngå såre poter. Du er ikke en dårlig eier om du ikke har kjøpt potesokker til hunden din. Mange hunder klarer seg fint gjennom vinteren uten, men en god potesalve kan forhindre uttørking og sprekker. Det er også lurt å ha en potesokk tilgjengelig i tilfelle uhell.

Hvem bruker potesokker?

Hvem som bruker potesokker varierer mye, avhengig av hundens aktivitet og bosted. Trekkhunder bruker ofte sokker da de løper lange avstander og trenger beskyttelse. Hunder i skiløyper kan unngå kutt ved å bruke sokker, særlig på skareføre. Mindre hunderaser er ofte mer sensitive for kulde og salt og kan foretrekke sokker.

Det har blitt mer vanlig å se hunder med potesokker, kanskje fordi eiere er mer bevisste og det er mer informasjon tilgjengelig. Byhunder bruker ofte sokker oftere enn hunder utenfor byene, på grunn av veisalting og asfalterte turstier.

Er det noen forskjell?

Det er forskjell mellom potesokker og potesko. En potesokk er lett og fleksibel, mens en potesko har en fast såle og mindre fleksibel overdel. Hybridmodeller kombinerer disse egenskapene. Mange eiere starter med potesokker da de er enklere og kjent. Noen opplever imidlertid at sokkene faller av eller blir fort våte. Disse prøver ofte potesko, som er mer robuste, men krever mer tilvenning og er dyrere. Potesokker og -sko kommer i mange farger og materialer. Byfolk foretrekker ofte diskrete farger, mens hundekjørere velger sterke farger for lett synlighet. Gummisokker, som små ballonger, beskytter mot salt, kulde og søle.

Når du kjøper potesokker eller -sko, trenger du ikke nødvendigvis ha med hunden. Størrelsesskjemaer finnes som regel, men du kan måle hundens pote ved å trykke den ned på papir og måle bredden. Sørg for at poten ikke er helt ren ved måling.

Tips for å gjøre det enklere for hunden din

Mange hunder er skeptiske til å ha noe på potene, men tilvenning kan gjøres med godbiter og ros. Sokkene eller skoene bør være det siste som tas på før dere går ut. Oppsøk steder med spennende lukter for å distrahere hunden. De fleste hunder vil akseptere sko eller sokker, selv om de kan gå litt rart i begynnelsen. Hvis hunden nekter, kan det være et tegn på at noe er galt, som en vridd sokk eller feil tilpasning.

Hvis hunden din trenger sokker eller -sko, anbefales det å klippe pelsen på og under poten for enklere på- og avkledning.

Nyt lufteturen med eller uten sokker!

The post Potesokker eller potesko? En komplett guide til å beskytte hundens poter året rundt first appeared on Smådyrklinikk1.

Hilsen Bjørn

Hei Bjørn

Hunder kan også oppleve forstoppelse, noe som ikke er uvanlig. Hvis forstoppelsen går over i løpet av et døgn, er det ingen grunn til bekymring. Det kan skyldes at hunden har spist noe som er vanskelig å fordøye. Dersom forstoppelsen varer mer enn en dag eller to, bør du kontakte veterinær.

Forstoppelse kan være smertefullt for hunden, noe som gjør at den kvier seg for å gå på do. Dette kan føre til at forstoppelsen forverres, da avføringen blir stadig hardere og blir liggende i tykktarmen.

Det finnes flere årsaker til forstoppelse hos dyr. En vanlig årsak er at hunder har spist bein, som er ufordøyelige. Små beinbiter kan sammen med avføringen som allerede ligger i tarmen blokkere passasjen. I tillegg kan en diett med lite fiber og mangel på mosjon lett føre til forstoppelse.

Andre årsaker til forstoppelse

• Fremmedlegeme
• Perinealbrokk. En utposning ved siden av endetarmsåpningen
• Dyr med skader i rygg eller hofter. På grunn av smertene her, vil det ofte gjøre vondt å trykke ut avføringen. 
• Svulst i tarmen
• Hårballer. Det gjelder spesielt langhårede katter som slikker i seg mye hår.
• Forstørret prostata hos hannhunder.
• Dehydrering
• Fiberfattig diett

Dyr som er forstoppet vil ofte sette seg ned for å forsøke å få ut avføring, men ingenting kommer ut. Dette kan skje flere ganger. Samtidig kan de ha en spent og øm buk, spesielt hvis det har pågått en stund. Hunder som setter seg ned og drar seg bortover bakken eller teppet, er vanligvis ikke forstoppet. Dette kan heller indikere fylte analkjertler eller noe som irriterer bakenden.

Det kan være utfordrende å avgjøre om hunden trykker fordi tarmen er tom etter en betennelse, eller om avføringen er fastlåst i tykktarmen. Dette kan føre til misforståelser, og behandlingen kan bli feil. Som eier bør du vurdere om hunden nylig har hatt diaré eller om det har vært andre problemer i det siste.

Behandling

Flytende medisinsk parafin 1 ml per kg kroppsvekt. Hvis du ikke har det tilgjengelig, kan du gi kjæledyret ditt matolje i samme mengde. Alternativt kan du forsøke å gi klyster for å hjelpe med tarmtømming. Klyster er en væskeinnføring i tarmen via endetarmen fra en væskebeholder. Det kan kjøpes på apotek og er samme type som brukes til mennesker. Det kan være utfordrende å utføre dette på et dyr som ikke er avslappet, og veterinærer gir ofte klyster under sedasjon for å unngå ubehag. Etter en slik behandling er det viktig å gi dyret snille bakterier for å balansere tarmfloraen. Dette kan være naturell yoghurt eller en probiotisk pasta spesielt laget for hunder, som kan sammenlignes med Idoform for mennesker.

Ikke nøl med å kontakte en veterinær hvis du er usikker på om kjæledyret ditt har ubehag.

Råd for deg som gir hunden din bein: Sørg for at hunden bare tygger og gnager på beinet. Det er essensielt at den ikke svelger hele beinbiter.

Eldre dyr som beveger seg mindre, kan ofte oppleve treg mage eller til og med forstoppelse. Det trenger ikke å bety at noe er galt med dyret ditt. En mulig løsning kan være å blande litt flytende medisinsk parafin i maten. Å bytte fórtype kan også være en effektiv strategi.

The post Forstoppelse på hund first appeared on Smådyrklinikk1.

Det sier seg selv at jo større hunden er, jo større risiko utgjør den hvis den er løs i bilen ved en ulykke. Men det er viktig å huske at også små hunder og katter kan kastes rundt i bilen og påføre seg selv og andre betydelige skader. Trygg Trafikk har gjennomført en undersøkelse som viser at en hund på 20 kg ved en bråstopp i 50 km/t vil utgjøre en kraft tilsvarende 786 kg. Dersom man er uheldig, kan dette føre til dødelige konsekvenser for både mennesker og dyr i bilen. Dette gjelder en hund som veier 20 kg, så tenk på omfanget av skadene hvis det er en liten bichon frise på 6 kg i bilen. Selv om denne hunden er liten, er det farlig å la den bevege seg fritt i bilen.

Ikke et krav med sikring i bil

I dag er det ikke et krav å sikre hunden i bilen, men det er pålagt å forsvarlig sikre all last. Dette innebærer at alle dyr som skal være med på en biltur bør sikres enten med et transportbur eller spesialtilpassede sikkerhetsseler. Sjåføren har ansvaret, og hvis man blir stoppet i en politikontroll, kan man risikere å få en bot.

Transportbur

Det finnes mange typer transportbur på markedet, og disse varierer i både kvalitet og pris. Det viktigste å vurdere er at buret må være stort nok for dyret ditt, men det bør heller ikke være for stort. I tillegg må man sikre at buret ikke kan klappe sammen under en kjøretur. Det kan lønne seg å ha et solid og helst tungt bur i bilen, som ikke flytter på seg i svinger eller ved nedbremsing. Det er best å feste buret godt, slik at det ikke kan bevege seg i det hele tatt. Sammenleggbare bur bør unngås, da de kan klappe sammen og være ustabile. Transportbur som er spesiallaget for din bil er et godt valg. Da får man tilpasset det både til plassen i bilen og størrelsen på kjæledyret ditt. Disse burene koster litt mer, men er som regel av bedre kvalitet.

Plassering av buret

Alle transportbur bør plasseres i bilens bagasjerom, ikke i setene. Dette skyldes at et stort bur aldri kan festes sikkert nok i bak- eller forsetene. Det anbefales å plassere burene på tvers av kjøreretningen, så nært bakseteryggen som mulig. For mindre bur, beregnet for små hunderaser eller katter, bør de plasseres på gulvet foran baksetene. Dette gir trygghet ved nedbremsing, i svinger, og spesielt ved bråstopp. Et vanlig sikkerhetsbelte kan ikke sikre det lille buret tilstrekkelig.

Underlag i buret

Når vi snakker om hundebur, er det viktig å huske på et godt underlag. Mange hundeeiere glemmer dette, og hundene blir liggende rett på det harde buregulvet. Jeg anbefaler å investere i en madrass som passer burets størrelse og som kan vaskes. Felleskjøpet tilbyr noen gode madrasser som er enkle å tørke av dersom en våt og skitten hund har benyttet dem. Om vinteren bør man legge inn et ekstra teppe, da det fort kan bli kaldt for hunden hvis den skal ligge i bilen i flere timer. 

Sikkerhetsseler for hunder

Sikkerhetsseler spesiallaget for hunder er et omdiskutert tema, særlig fordi de ikke alltid passer til sitt tiltenkte formål. Mange seler er ofte for små og for løse. En sele bør være robust og justerbar, med metallspenner av høy kvalitet. Fordelen med en slik sele er at den også kan brukes som en vanlig tursele. Når du skal kjøpe en sikkerhetssele for hunder, se etter produkter merket med normene ECE R17, ECE R126 eller DIN 75410-2.

The post Sikring av dyr i bil first appeared on Smådyrklinikk1.

Det kan være kjedelig å alltid traske den samme løypa i skogen eller gå gatelangs. Prøv  å skap en mer fantasifull hverdag for både deg og hunden din ved å gi utfordrende og interessante turer som stimulerer både hjernen og kroppen.  En hund trenger mer enn bare å gå rett frem, den trenger variasjon som for eksempel klatring og balansering. 

Lær deg å bruk området du bor i, og planlegg litt før dere går ut. Selv om du bor midt i byen kan du velge andre veier og dere kan få en ny turopplevelse. Ta i bruk parkbenker og klatrestativer, dette gjør at hunden din må bruke andre muskler og ikke minst hodet. Ta hensyn, ikke bruk lekeapparater dersom det er barn som leker der. Og er hunden din møkkete, pass på å tørk hundens poter på forhånd og over benken når dere er ferdig, slik at de som ønsker å ta seg en rast på benken ikke blir tilgriset med møkk. Ha for eksempel en klut eller våtserviett i lomma, og tørk over etter bruk. Det er viktig at dere forlater stedet dere lekte på slik det var. Gjør dere ikke det så vil det tilslutt slå tilbake på dere, og det kan ende med at det er ikke blir lov å ha hund der. Pass alltid på at ta opp bæsjen til hunden din, uansett hvor dere befinner dere. Og ikke la hunden din tisse på benkene. Det er både ekkelt og lukter vondt. 

Når det kommer til aktiviseringen, så kan benkene brukes til å hoppe og ned fra. De kan også brukes til å balansere på. Små benker uten ryggstøtte kan være ypperlig for hunder å hoppe over, det avhenger litt på størrelsen til hunden. På lekeplasser finnes det mange aktiviseringsmuligheter. Du kan få hunden til å balansere over vippen. Pass på å holde vippen fast i begynnelsen, da noen hunder kan bli redd og hoppe av når den begynner å bevege seg. Husker er ypperlig til å hoppe over. Og der det er husker som er laget av bildekk kan det være et trisk å gjemme noen godbiter å få hunden til å finne de. Utfordringen ligger i at bildekket vil bevege seg når hunden prøver å få tak i godbiten. Noen lekeplasser har tunneler, små hus eller stativer . La hunden din sitte og bli, mens du gjemmer godbiter rundt omkring. Her ligger det mye utfordring ved at hunden både må gå inn og opp på diverse ting. 

I skogen finnes det utallige utfordringer for hunden. Kast godbiter opp en skrent eller ut i litt ulent terreng, og få hunden din til å finne de. Om hunden din er sulten på forhånd, så er det enda bedre da han må jobbe for maten og gjør det hele litt mer spennende. Det samme kan du gjøre i en park med litt busker og trær. Ta i bruk stokker eller trær som har falt over ende. Få hunden din til å balansere på de, og hoppe over eller krype under der det er mulig. Kommer du over en åpen mark eller et jordet, kan jeg anbefale en ballkaster.Den er en slags kastearm hvor du putter en tennisball i enden, og kaster. Det gjør at du kaster mye lengre, og hunden må løpe lenger i itillegg til å bruke nesa for å lete etter ballen.

Lek og balanser i noen minutter før dere går videre eller over på noe annet. Pass på at det skal være moro for hunden, og at den ikke bli lei. På den måten vil den heller glede seg over neste gang han kommer tilbake til området.

Barnehager som er inngjerdet er et fint område å leke på, siden du kan slippe hunden løs. Men det er viktig å spørre om tillatelse før du tar i bruk område, og for all del pass på at du ikke etterlater deg søppel og gris. Jeg vil anbefale at hunden har gjort i fra seg på forhånd, da det tross alt er et lekeområde for barn, som putter alt mulig i munnen. 

Nå som det er båndtvang så skal i prinsippet alle hunder gå i bånd. Lekene jeg har nevnt ovenfor skal kunne utføres både om hunden er i bånd eller ikke. Selv om det vil være enklere for hunden om det var løs og kunne løpe fritt rundt. Vis hensyn og gjør det beste du kan med hunden din i bånd. Du skal se at du som eier får trimmet deg litt også.

The post Hvordan aktivisere hunden din? first appeared on Smådyrklinikk1.

1.  Øyne

De skal være rene og klar. Sliminnene på innsiden av øyelokket skal være lyse rosa. Det er ikke normalt at et eller begge øyne renner, eller at det er fyllt med gult, grønt eller grått verk. Mye smuss i øynene kan irritere, og bør fjernes.

2. Nese

Noen dyr har tørr nese, mens andre har våt. Noen har kald, andre har varm. Dette behøver ikke si noe om helsetilstanden til dyret. Normalt skal det ikke komme grønn-gul utflod eller blod i fra nesa. Og nesa skal ikke ha skorpe på seg. 

3. Munn

Sjekk over alle tennene. Mangler det noen tenner, er noen brukket eller ser du tannstein? Ta også en kikk på tannkjøttet. Normalt skal tennene være hvite og tannkjøttet være lyse rosa. Pass på at tannkjøttet ikke er hovent eller mørkere rosa, eller at det begynner å blø lett. Dette kan du sjekke ved at du er borti tannkjøttet med en negl, og det begynner å blø lett. Dersom dyret ditt har noe av dette, så trenger den er tur til dyrlegen. Det er viktig å lukte på ånden. En dårlig ånde tyder på dårlig tannhelse eller mageproblemer.

4. Ører

Her er det viktig at du lukter i begge ørene, og lærer hva slags lukt som er normalt for hunden din. Normalt skal det ikke lukte noe særlig fra ørene. Gjør det det så kan det være en betennelse på gang. Litt ørevoks er ikke unormalt.

5. Poter og klør

Se til at alle klør er tilstede og at ingen er brukket eller fliset opp. Dette kan være smertefullt. Pass på at det ikke er noe sår på tredeputene eller mellom tærne.

6. Hud og pels

En frisk pels skal ikke ha floker, men være blank og fin. I røyteperioder kan du se en del flass, dette er normalt. Men det bør avta når røytinga er over. Vær nøye med å børste kjæledyret ditt jevnlig. Ved å kjenne over dyret vil du lett kjenne om det er klumper eller uttøy i pelsen og huden.

7. Kjønnsorganer og endetarmsåpning

Det er lettere å undersøke på hunder enn på katter. På katter ser man vanligvis ikke noe unormalt her. Det samme gjelder hos tisper. Hannhunder kan være plaget med forhudskatarr, som sees som gul-grønt puss fra åpningen på forhuden. Dette er ikke farlig, så lenge hunden ikke virker plaget. Men jeg anbefaler at eier foretar en forhudsrens, da vil problemet som oftest gi seg.  Merker du at det er våt rundt kjønnsåpningen eller kommer utflod eller blod der i fra bør du oppsøke dyrlege. For å måle temperaturen til dyret ditt bruker du helst et digitalt termoseter som settes inn i endetarmsåpningen. Normal temperatur hos hund er 38,0- 39,2 og katt 38,0- 39,5 grader celsius. 

8. Vekt

Kjenn over kjæledyret ditt, spesielt over ribbeina. Kjennes de for lett, kan dyret være for tynn. Er de vanskelig å kjenne så er den nok for tykk. Det er ikke unormalt at steriliserte og kastrerte dyr legger lettere på seg. Katter får ofte en liten hengebuk. Det kjenner du vet å ta under magen på den, og kjenne løsfettet. Mer mosjon kan hjelpe.

9. Urinering og avføring

På hunder er dette ganske lett å følge med på. Hos katter derimot er det litt verre, så lenge det ikke er innekatter på går på do inne.  Dersom du opplever at dyret ditt begynner å tisse ofte, og gjerne små skvetter, så kan det være et tegn på at den har fått urinveisinfeksjon, og den trenger behandling.  Det kan også bety mer alvorlige lidelser. Følg i tillegg med på drikkelysten til dyret. Drikker den mer enn før,så må du ta kontakt med veterinær.  Normal avføring bør være fast i konsistensen, brun og ikke illeluktende. Alle dyr bør ha regelmessig avføring.

10. Velvære

Er kjæledyret ditt:

• Glad og opplagt?
• Spiser og drikker normalt?
• Fin i pelsen?

Hvis ja, så vil jeg si at dyret ditt har det bra!

The post Lær deg å gjøre en helsesjekk på dyret ditt first appeared on Smådyrklinikk1.

Hilsen Anita og Morten

Kjære Anita og Morten

Det er trist å høre at dere nylig har mistet kjæledyret deres. Det er virkelig vondt når de forsvinner, spesielt når dyret var ungt, friskt og aktivt.

Magedreining er en skummel tilstand. Selv om det ikke skjer ofte, er det livstruende når det oppstår, og hunden må umiddelbart til veterinær.

Hvilke raser er mest utsatt?

Store hunderaser med dyp brystkasse er mest utsatt, og dessverre er grand danois en av dem. Andre raser som dobermann, leonberger og schæfer kan også rammes, men alle raser kan få det. Jeg skjønner at dere er bekymret for den nye hunden deres, men sjansen for at det skjer igjen er liten. Velg den rasen dere helst ønsker, for det er sjeldent at man opplever magedreining to ganger.

Hva skjer ved magedreining?

Magedreining er en akutt tilstand hvor dyret kan dø av sirkulasjonssvikt raskt. Magesekken utvider seg og vrir seg fra 90 til 360 grader rundt sin akse, noe som blokkerer både inngangen og utgangen. Dette fører til oppbygging av gass, væske og mat, og magesekken utvider seg som en ballong. Milten kan også vris sammen med magesekken, noe som forverrer situasjonen ved å presse de store venene i bukhulen og øke trykket mot mellomgulvet. Dette reduserer blodstrømmen tilbake til hjertet og gjør det vanskelig for hunden å puste, til slutt fører det til sjokk.

Årsaker

Årsakene til magedreining er ikke helt forstått, men store brystkasser er en risikofaktor. Fôring og aktivitet spiller også en rolle, da mosjon 1-2 timer etter fôring kan utløse tilstanden. Etter et måltid kan magesekken bli stor, og om hunden mosjoneres umiddelbart, kan magesekken vri seg. Mengden fôr eller om det er tørt eller oppbløtt har ofte mindre betydning.

Symptomer

Symptomene viser seg raskt og plutselig, ofte om natten. Hunden er rastløs, vil ikke legge seg ned og prøver å kaste opp uten å lykkes. Den kan også sikle mye, og buken blir ofte stor og hard. Men noen ganger kan magen virke normal, men hunden viser fortsatt brekninger. Når hunden går i sjokk, blir slimhinnene bleke, pulsen rask og svak, og pusteproblemer oppstår.

Behandling

Uten behandling vil hunden dø, så det er avgjørende å komme seg til veterinær raskt. Symptomer gjør det som regel mulig å konkludere med magedreining. I noen tilfeller, som ved overforspising, kan magesekken være utvidet uten vridning, men også dette krever veterinærbehandling.

Behandling innebærer kirurgi under full narkose. Magesekken tømmes og blir ofte sydd fast til bukveggen for å hindre ny dreining. Etter operasjonen bør hunden få et spesielt skånefôr og hyppige, små måltider i flere uker.

Jo raskere hunden får behandling, desto bedre er prognosen!

The post Magedreining first appeared on Smådyrklinikk1.